STARTSIDEN   VÅRE SIDER    MISJON    BOKPROSJEKTET   Paraguay   INDIANERNE   FILM   BILDER   SØK   LINKER   OVERSIKT   KONTAKT

    

Korsets Seier 17. februar 1995

 

Gud stadfestet kallet!

 

 - Gud har kalt oss på nytt til tjeneste i Paraguay, forteller Kitty og Knut Asplund. Som godt voksne reiser de fra barn og barnebarn. Gud har enda en gang kalt dem til misjonens tjeneste. Til sommeren drar de for å betjene en utpostmenighet hvor mangelen på undervisning i Guds ord er stor. Folk sier «en gang misjonær, alltid misjonær. Det ligger mye rett i det, men for oss var det også riktig å reise hjem og la våre seks barn få vokse opp i Norge. Men denne gangen blir vi i Paraguay så lenge  vi klarer, forteller Kitty (56) og Knut Asplund (60). I åtte var var de misjonærer i landet. Men det er snart 15 år siden. Nå reiser de to ut på egen hand.

- Vi har ingen unnskyldninger lengre. Bama er voksne, og Gud har stadfestet kallet. Og vi reiser i tro til Gud. Han vil gjøre oss sterke og friske, sier Kitty frimodig. Begge har sitt å slite med fysisk, men de vet at Gud vil hjeipe dem.

Fikk kall på misjonskonferanse.

Kallet ble tydeliggjort på en misjonærkonferanse. Ingvald Skretting leste opp et brev fra en bror i Paraguay. Han skrev at de ønsket de gamie misjonærene ut igjen, uten å nevne navn. Det talte til meg, sier Knut. På hjemveien fra konferansen sier han til Kitty: Kanskje vi skal ut igjen?

Kitty fikk nesten sjokk, og hun visste ikke hva hun skulle tro: - Dagen etter satte jeg på møtekassetter fra Paraguay. Jeg sa til Gud at hvis det er dette du vil, så ma du ordne pengene og legge alt til rette.

Kitty og Knut Asplund skal betjene en menighet på et sted som heter Nuclearuno. Dette er en utpost 25 mil fra menigheten i Caacupe hvor de var forrige periode.

- Jeg reiser ut på en helt annen måte denne gang. Nå er jeg fri til å delta i møter, menighetens virke og reise til forskjellige steder sammen med Knut, sier Kitty. Sist gang hadde hun mye av ansvaret hjemme med barna.

- Kitty hadde like mye misjonstjeneste som meg for det, skyter Knut inn. Hun var den som virket blant menneskene i nabolaget der vi bodde. Kitty var mor for mange av indianerguttene, og hun hadde mange av dem i kosten og lærte dem mye om oppdragelse, forteller Knut.

 Vekkelse etter møtekampanje

- Da vi reiste hjem fra Paraguay sa vi til hverandre: Hvis vi skal ut igjen sa blir det til denne utposten, fortsetter Kitty. Selv har hun ikke vært på dette stedet. Derimot reiste Knut jevnhg dit. Dengang bodde det en nasjonal evangelist der, men ingen ble frelst.
Situasjonen var veldig «lukket», og evangelisten ble motløs. Da dro Inge Bjørnevold og Knut samt noen nasjonale forkynnere dit for a ha en ukes møtekampanje.

 

- Jeg husker godt vi kjørte rundt i området og inviterte til det første møtet ved hjelp av høytalere på bilen. Vi delte ut traktater til menneskene vi så. Første kvelden kom ornlag 50 mennesker til møte. I løpet av kampånjen var det nærmere 90, forteller Knut.

Knut tror dette var starten til en vekkelse på dette stedet. Nærmere 80 mennesker ble frelst og døpt. Men i den siste tiden har medlemstallet i menigheten gått tilbake, og de mangier en forkynner til undervisningen.

Trengte misjonærer

Kitty og Knut skrev til  Paraguay og spurte om det virkelig var bruk for dem. De fikk snarlig svar - kom! Utposten sto øverst på lista over hvem som   trengte   misjonserer.
Asplund fikk også brev fra den nasjonale ledelse i pinsebevegelsen i Paraguay. De vil gjerne at Kitty og Knut koordinerer arbeidet og underviser nettopp i den menigheten.

- Visjonen er å bygge denne menigheten så sterk at tjenestene og nådegavene fungerer, sier Knut. Han har fått ord fra Gud om arbeidet i Paraguay.
Herren har vist ham konkrete utfordringer for hva de skal gjøre i menigheten. «0msorg» er et nøkkelord for de oppgavene Kitty og Knut være med a utvikle i denne menigheten.

Tøff tid

Asplund er fornøyd med den tjenesten de har hatt her hjemme. I en perioden sto de som forstanderpar i Bodø. Så flyttet de til Halden hvor de har opplevd en tøff tid. Selv om de har deltatt på møter i forskjellige menigheter i distriktet, har ikke det gitt dem et økonomisk levegrunnlag.

Ingen forstanderkall la seg til rette for dem, og Knut gikk arbeidsledig i tre år før han fikk jobb. Etter at kallet om å reise ut igjen var klarlagt, fikk de imidlertid forespørsler fra tre menigheten om forstandertjeneste. Men da var det for sent.

Utreisedatoen er ikke fastlagt ennå, men det blir antagelig rett etter sønnens bryllup i slutten av juni. Utsendermenigheten Salen i Halden har avskjedmøte for dem 11. juni.

- Vi har bedt Gud om hjelp til det økonomiske for tjenesten i Paraguay. Vi har ikke mast på noen, og vi visste at menigheten i Halden hadde store misjonsforpliktelser fra før. Vi ville derfor ikke legge mer press på dem. Men likevel kom de selv og tilbød å gi oss et fast bidrag. Deres vilje og innsats betyr mye for oss, understreker de begge.

 

Takknemlig

Asplund uttrykker en veldig takknemlig til  menigheten Salen og de andre støttemenighetene. De setter ogsa stor pris på støtten fra Tore Lie, misjonsrådet og Berit Holt som er deres misjonskasserer. Asplund trenger fremdeles penger til underhold og til en bil, men de stoler på Herren også i denne saken.

- Avskjeden blir det verste, sier Kitty. Hun gruer seg til å ta farvel med familien. De er en sammensveiset familie, og savnet til barn, barnebarn og egne foreldre blir stort. Men Kitty og Knut Asplund vil holde fast på det kallet Gud har gitt dem.

 

Tekst og foto: TROND FILBERG

 

 

 

 Copyright ® 2012 www.pymisjon.com