Nytt fra Paraguay

Sendebrev fra Brit-Lajla og Rudolf

Mai 2006

 Kjære venner!

Joh 4,35 Sier dere ikke selv: Ennå er det fire måneder til de høster inn. Men jeg sier dere: Løft blikket og se på markene, de står alt hvite mot høst.

Det er en glede å få sende en hilsen fra oss her i Paraguay. Vi opplever høst i naturen, noe som gjør at det er heller kalt. Samtidig ser vi at det er høsttid i landet, åndelig sett. På siste møte i Filadelfia, Asuncion, fortalte en av evangelistene som jobber i et fengsel for de "verste" fangene (Emboscada), at nå var det så mange troende der, at de hadde erklært et av husene i fengslet som et kristent fengsel. Det skjer faktisk mye i disse overfylte fengslene.

Men også utenfor fengslene går Guds rike fra, kanskje med små skritt, men allikevel framover. Den 30.  april var vi med på dåp i menigheten i Curuguaty.  Tre ungdommer ble døpt.  

Det er flott å få være med i dette arbeidet, selv om det har sin pris i form av utallelig små og store utfordringer her, og savnet av egen familie i Norge. I blant føles avstanden utrolig stor, til tross for hjelpemidler som telefon og epost.

Den 9. april var vi på møte i Ypacarai, hvor Rudolf prekte. Menigheten har ikke plass i det gamle lokalet, så de samles under et tak på barnehjemmets område. Det var kanskje 200 tilstede der. Det var en fryd å oppleve lovsangen, gleden, musikken, og flott var det å preke der. Menigheten holder på å bygge nytt lokale. Men en elendig økonomi, gjør at det går svært sakte. Taket er på plass, og nesten to vegger er på plass , så det er langt igjen til de kan samles der.
Samtidig fungerer den kristne skolen "El Reino Noruego" på barnehjemmets området. Også de strever med å få økonomi til å dekke utgiftene.
Jeg synes nok vennene her viser et utrolig pågangsmot, til tross for alle vansker som fins.

Påsken var vi i Asuncion, ettersom påsken falt mellom to turer til indianerkoloniene.  
Vi var da en tur på ungdomsleieren i Atyra. Da kom høsten, med et aldeles voldsomt regn, og kalt vær. Men ungdommene deltok ivrig i undervisningen.  Menigheten har hvert år flere leirer rundt omkring. Forholdene er enkle, men jeg tror dette er viktig for disse ungdommene.

Rett over påske dro vi til Paso Cadena for nytt seminar. I tillegg er det møter og sykearbeid. En dag ble vi bedt om å dra til et sted nokså langt av gårde for å se til en syk indianer. Det viste seg å være en ung mann med familie. Han hadde vært alvorlig syk 1 - 2 mnd..Vi skjønte fort at det var alvorlige lungebetennelse . Vi startet vanlig behandling, og etter noe dager tok vi ham med til indianerhospitalet ( 450 km fra Paso Cadena) for videre undersøkelser, og det viser seg at det var en avansert tuberkulose + vanlig lungebetennelse. Er i blant og besøker ham, og sist var han svært elendig.
Tilsvarende hadde vi en ungdom med alvorlig lungebetennelse, som vi måtte kjøre til hospitalet i grensebyen Ciudad del Este (125 km). I tillegg kommer alle vi kan behandle på klinikken.

For noen dager siden døde en ung mor med mange små barn. Hun var gravid i 7. måned, aborterte og døde av blødninger. Vi kunne dessverre ikke hjelpe dem, ettersom vi ikke var der.

I det hele tatt er det ofte dramatiske liv folket opplever, og med dårlig eller ingen hjelp. Det er ille å se fattigdommen som preger svært mange, både indianere og paraguayere.

Seminarene i Paso Cadena og Fortuna fungere godt, og vi har tilsammen ca 80 deltagere. Det er noen høvdinger, lærere, folk fra ledelsen i kirkene, og andre fra indianerkoloniene. Håpet er å gi dem nødvendige kunnskaper for å forbedre situasjonen der de bor. Jeg tror det er mulig, men vil ta tid. I allefall viser de stor interesse for å lære administrasjon, regnskap og tilsvarende temaer. Det er like aktuelt, enten det gjelder kirkene, skolene eller koloniene.

Den 8. mai fikk den videregående skolen i Paso Cadena godkjenning fra Utdanningsministeriet. Vi har fått mye hjelp fra kontoret for indianerskoler, og vi skulle ha likt å gi noe igjen for deres støtte. Vi er så utrolig i behov av denne hjelpen. Men jeg kunne bare si til Blanca (lederen) at vi arbeider for det samme mål, nemlig å forbedre indianernes liv.
For tiden går omkring 45 elever der. Neste utfordring blir å få statsstøtte til lærerene, samt fullføre bygget til den videregånde skolen.

Vi har også ansvaret for økonmien (regnskap) til 12 studenter som går på høyskole og universitet. Det er midler fra NORAD / menighet i Norge. Det er flott å se at indianerungdommer kommer seg videre, og kan bli til nytte i egne områder etter avsluttet studier.

I tillegg formidler vi diverse midler fra menigheter og enkeltpersoner i Norge, til mottakere her i Paraguay.

For noen dager siden var vi og besøkte den norske konsulen her i Paraguay. Det var et trivelig møte. Det er bare 5 - 6 norske her, og 4 er misjonærer, Lars Førland (pensjonist), Kjellaug Palma Sjølund og oss. Men vi ser hverandre svært sjeldent, ettersom vi er på helt forskjellige steder. Vanligvis pleier norske å samle seg den 17. mai hos konsulen, men i år er konsulen på reise, og vi i Paso Cadena, så det blir vist ingen "17. mai".
Men vi er jo i blant hos vår svigersønn Davids foreldre, Laura og Bengt Axell. Bengt er pastor i Filadelfia, Asuncion. De reiser nå til Skandinavia.

Vi er svært takknemlig for all støtte fra menigheter og enkeltpersoner i Norge. Uten denne støtten, ville det ha vært umulig å være her. Og vi er ikke her for egen del. Vi har god jobb i Norge, og har ellers det vi trenger der. Men vi tror så absolutt at misjonens har en oppgave å fullføre her. Men målet er at den Paraguayske menighet skal fullføre det oppdrag som blant annet norsk misjon fikk i sin tid.

Markene er alt hvite til høst!!!

Mange takk for brev fra noen av dere. Det er alltid oppmuntrende! Skriv gjerne! Vi setter STOR pris på nytt fra Norge.

Brit-Lajla og Rudolf

Skrevet den 9. mai 2006

Midler kan sendes slik:
Pinsemenigheten Betanias Ytre Misjon
Postboks 167, 3251-Larvik

Konto 2440.07.59142.  Merk sendingen med ”Drift, Paraguay”