Norske misjonærer og antropologer i Paraguay ikke alltid enige når det gjelder hjelpen til indianerkoloniene.

Er det antropologer eller misjonærer som skal vinne kampen om indianernes sjeler? Spørsmålet er aktuelt etter et nylig avlagt besøk i Paraguay, der de to gruppene går hver sin vei i forståelsen av hva som er best for indianerne.

Ukjent for mange av misjonsvennene i Norge pågår det for tiden en åndskamp, der de mest mistenksomme til misjonens innsats ikke er primitive medisinmennene, men de moderne atropologene.

Indianere som har blitt kristne har det ikke alltid like lett mot den ideologi som antropologene har med seg. Antropologenes «troslære» går ut på at indianerne skal ha det slik de alltid har hatt det, og  for dem ser enhver utvikling som går i retning av et mer moderne liv for indianerne ut til a være et nederlag.

- Jeg har møtt mye rart på dette området. Vi hadde til og med besøk av en antropolog som mente at det var feil å bygge veier innover til indianerne. De skulle klare seg med smale stier, der de måtte bære fruktavlingene sine på ryggen istedetfor å kunne sende dem med bil. Men etter at antropologen selv måtte gå på bena for å komme inn til

indianerstammen forandret han mening! sier Anna Strømsrud, som har stått på indianernes side i mange år, og som møtes av a mange takknemlige mennesker i koloniene.

Hyller ikke det  primitive

Vi skjuler ikke at vi er blitt kristne, og derfor har vi ofte vanskeligheter med å få hjelp, sier indianerlederen Fernandes Sales. Han har selv flyttet til Neuva Esperanca, som på norsk betyr Nytt Håp. Deres nye håp er et villniss på 4.500 mål, som de skal rydde, og hvor 20 familier til nå har slått seg ned.

Både misjonærene og indianerne selv forteller om situasjoner der dørene til hjelp fra forskjellige humanitære organisasjoner i hovedstaden Asuncion har stått åpne for dem helt til de har hørt at de er kristne. Da dras rullegardinen ned. At tre nylig er døpt, og at flere og flere av indianerne søker frelse når det er møter i kolonien, gjør ikke situasjonen bedre.

De vil at vi skal stanse utviklingen og leve slik forfedrene våre levde. De sier at det er bedre for oss. Men hvordan kan deres kunnskap om oss være bedre enn vår egen? spør Fernandes Sales, og ser bortover på de primitive hyttene som familiene har satt opp for å komme igang med nybrottsarbeidet. Selv har han klart å få tak i noen bølgeblikkplater, som er så lite indiansk som det kan få blitt!

Vi vil ikke ligge i hyttene våre å dø av malaria og andre sykdommer fordi de vil at vi skal leve som vi gjorde før, sier han.

Nå håper han at en artikkel i Korsets Seier, og noen bilder av deres situasjon, skal tenne noen i Norge i brann for å gi dem litt hjelp til et bedre liv.