STARTSIDEN   VÅRE SIDER    MISJON    BOKPROSJEKTET   PARAGUAY   INDIANERNE   FILM   BILDER   SØK   LINKER   OVERSIKT   KONTAKT

 Korsets Seier 22. juni 1967

Barnehjemmet i Paso Cadena tar form

 

Veldige behov for hjelp

 

Olav Norheim                                                                                 

 

 Det er allerede lenge siden dere hørte noe fra oss i Paso, men her er vi igjen. Denne gangen for å føre saken videre med hensyn til de hjemløse og foreldreløse barna rundt omkring oss. Etter at vi tok til oss den gutten som Bergljot skrev om, skriver folk til oss både fra Norge og fra Amerika og vil støtte dette arbeid. Dermed er det i gang, og vi vil da ved Guds hjelp prøve å få ordnet et skikkelig hjem for slike barn. Siden skolen sluttet forrige år har vi hatt tre gutter, alle foreldreløse. Det vil si de to minste som dere ser på bildet har verken mor eller far. Den største har far, men ingen mor. Faren vandret om fra sted til sted, og denne gutten var litt her og litt der. Så spurte han om han ikke kunne få være hos oss. og slik er det blitt. Den gutten som Bergliot skrev om, satt under stråtaket like ved oss og gråt. Familien aom skulle passe på ham, hadde alle gått på «chica-fest» (deres hedenske fest) som kan vare i åtte og fjorten dager, og hvis de har "god chica", kan den vare enda lenger.

Når så den minste adoptivjenta vår. Rutina, spør oss om ikke Santiago kan få komme til oss, da kunne vi ikke si nei, og siden har han vært hos oss. Når jeg iblant skøyer med ham og tar ham i hånden og sier: Kom, så går vi under stråtaket og «dormir» (sover) på jorda ved varmen igjen, da smiler han: No, no (nei, nei).

Vi hadde jo ikke tenkt å begynne med et slikt hjem, men med våre egne to jenter, Rutina og Anita, og disse tre guttene har vi hatt fem nå i snart to år. De tre guttene bor i en "ranchito", men vi har nå hogget tømmer og kjørt fram til saga vår, og skal snart gå i gang med skjæring av materialer for å bygge et bedre hus til dem. Vi tar da sikte på tre soverom med kjøkken og lesesal, kombinert med spisesal, samt et sted å bo for den eventuelle tanten som, når alt er ferdig, må skynde seg å komme

 Det er våre venner i Seattle som har gjort det mulig for oss å sette byggeplanene i gang. Etter at de så Bergljots artikkel i K. S. sendte de oss 800 dollar som de gav oss disposisjonsrett til å bruke også om det var til disse barna. For, som de sier, "vi vil gjerne være med å støtte, dette arbeid ".

De har jo også satt opp sykestuen i Paso, og har et stort arbeid i gang, som har båret rike frukter, da mange er blitt hjulpet gjennom årene og blitt legt for

 

sine sår og byller. malaria og mange andre plager.

Det er så trist å sende folk fra oss som kunne blitt hjulpet om vi hadde hatt kyndig hjelp. Vi sender også med et bilde av en indianer som kom til oss etter at hans hustru var død. Disse to småjentene, den ene nesten halvdød og den andre uttæret av sult, fillete, lusete og morløse. Han ville at vi skulle ha disse også. Men foreløpig må vi bremse litt selv om vi vil i legge alt til rette for å ta imot alle som måtte komme. Vi satser da på foreldreløse, og det vil i nærmeste framtid bli aktuelt med en norsk søster som kan ta hånd om dette arbeid. Noen kan kanskje spørre: Hvorfor åpne mer arbeid, når dere fra før er nedlesset? Også jeg vil spørre: Hva ville du gjort om du hadde sett en liten indianergutt, foreldreløs, skitten lusete og fillete sitte  å gråte under et ståtak? Hadde du gått ham forbi som presten og levitten i Lukas evangelium? Vi har strakt oss så langt vi har maktet for å hjelpe disse arme stakkarer, og vi har tro for at hjelpen vil komme. Det ser ut til at det ikke blir verst, eller vanskeligst å skaffe underhold til disse barna, men norsk arbeidshjelp!    Venner   har skrevet til oss og sagt at de vil underholde en eller to. Vi har gjort en kalkyle over de barna som vi tidligere har hatt i internat-skolehjem. og vi regner med at det vil komme på ca. 1,80 kr. pr. dag pr. barn. Så her er sæde-jord nok — bare vi, bare vi —! Alle som vil være med i dette arbeid, kan skrive til os,. eller vår kasserer, br. Peder Banken. Arneberg.

Til slutt en hjertelig takk til alle våre venner som trofast står med oss i kampen for indianerne frelse. Gud velsigne dere alle! Til dem som gjerne vil sende et beløp  til BARNEHJEMMET I BETANIA, er adressen til vår kasserer som ovenfor. Alle barna som er hos oss hilser dere hjertelig. samt våre tre piker som er våre medhjelpere. 

 

Deres for indianernes frelse og ; sivilisasjon.

Bergljot og Olav Norheim, Rufimi og Anita.

 

 Copyright ® 2012 www.pymisjon.com