I
går ble Paraguay-misjonær
Rudolf Leif Larsen gjenvalgt
som styreleder for Pinse-menighetenes
Ytremisjon. - Dette gjør
hjemmeoppholdet meningsfylt,
sier Larsen.
Av
JOSTEIN SANDSMARK, OSLO:
 Fra
1976 til 1987 var Brit-Lajia
og Rudolf Leif Larsen engasjert
i misjonsarbeidet blant guarani-indianere
i Paraguay. Nå er misjonærparet
bosatt
i Larvik av familiære
grunner, og Rudolf er anestesisykepleier
på Sentralsykehuset i
Vestfold. Samtidig er han ledende
eldste i pinsemenigheten Betania
- og siden ifjor styreleder
i De Norske Pinsemenigheters
Ytremisjon (PYM).
-
For tre år siden ble jeg
invitert i styret. Og som misjonær
føler jeg at jeg har
en viss kompetanse for dette
arbeidet, sier Larsen etter
at han fredag ble gjenvalgt
som PYM-leder.
-
Dette er både spennende,
givende og utfordrende. Når
vi nå må være
hjemme i Norge, gjør
det
hjemmeoppholdet meningsfylt
å få være
såpass aktiv i misjonsarbeidet,
forteller Larsen til Dagen.
Det
beste med den PYM-koordinerte
virksomheten syns han er den
veksten som skjer selv om problemene
kan være mange:
-
Det skjer utrolig mye positivt
ute på tross av krig og
nød.
Ifølge
årsrapporten som ble fremlagt
på gårsdagens årsmøte,
er det 144 utsendinger på
misjonsmarken i øyeblikket.
I tillegg er nærmere 160
aktive misjonærer på
Norges-opphold.
Dette
gjør PYM til landets
tredje største misjonsvirksomhet.
I antall utsendinger er de snart
på høyde med Misjonsselskapet.
Blir
selv misjonærer
-
Mye av virksomheten blir nå
nasjonalisert ved at de nasjonale
tar ansvar og fører misjonsarbeidet
videre. En del av dem gjør
det ved selv å bli misjonærer,
slik det skjer når kongolesere
drar til Nigen i samarbeid med
norsk misjon, sier Larsen.
I
det muslimske landet Niger har
misjonsarbeidet allerede båret
frukter i form av en mindre
pinseforsamling.
-
Også argentinere engasjerer
seg i Afrika, opplyser styrelederen.
|
|
-
Når menighetene slik begynner
å reprodusere seg selv,
har misjonen nådd et viktig
mål, konkluderer han.
Larsen
gleder seg også over at
PYM har «relativt god
kontroll» på økonomien
i Norge.
-
Vi har ikke hatt noen nedgang
i gaveinntektene, i hvert fall
ikke når de måles
i kroner. Så menighetene
støtter fortsatt godt
opp om misjonens sak.
Omtrent
30 prosent av menighetsbudsjettene
går til evangelisk og
diakonalt arbeid i andre land.
-
Og det bør minst holdes
på det nivået, mener
Larsen.
Samtidig
registrerer han med like stor
glede at en del ungdommer ønsker
å reise ut i PYM-regi:
-Vi
ser et økende allfall
unge mennesker som stiller seg
til tjeneste. Men det er vanskelig
å skaffe til veie nok
underhold til å sende
dem ut, skriver generalsekretær
Svein Jacobsen i en virksomhetsplan.
En
annen tjeneste
-
Det var elleve nye og unge misjonærer
som reiste ut i fjor, følger
Rudolf Larsen opp med.
Den
største utfordringen
fremover mener styrelederen
blir fortsatt å rekruttere
nok kandidater til å krysse
lande-og kulturgrenser for frelsens
sak.
-
Samtidig er det utfordrende
å utdanne dem og pense
dem inn på den forståelse
at moderne misjonærer
er konsulenter og rådgivere,
mens de andre steder fortsatt
er pionerer, sier Larsen.
Slik
sett kan 90 års-jubilanten
PYM registrere at misjonærtjenesten
mange steder har fått
et annet innhold i dag enn da
de første utsendingene
drog til India.
-Nå
møter vi et helt annet
samfunn ute - med mennesker
som har skolegang og utdannelse.
Selv blant indianerne i Sør-Amerika
er det blitt slik, forteller
Larsen.
På
denne bakgrunn blir det ikke
overraskende når søsterkirker
i dag etterspør bistand
til organisasjonsutvikling og
veiledning av nøkkelpersoner.
-
Men hvis vi skal greie det,
må unge her hjemme også
engasjeres til den baktroppen
som står for økonomi,
forbønn og praktisk hjelp,
sier Rudolf Leif Larsen
|
