STARTSIDEN   VÅRE SIDER    MISJON    BOKPROSJEKTET   PARAGUAY   INDIANERNE   FILM   BILDER   SØK   LINKER   OVERSIKT   KONTAKT

    

 Korsets Seier 29. september 1962

 

Velkomstog avskjedsfest i Paso Cadena

 

 

 Det var en av disse strålende solskinnsdagene som vi har så mange av her i troppene, søndag l. juli.

Helt fra de tidligste morgentimene har det hersket travelhet på misjons-stasjonen. Hva er det som forestår? Jo det er festdag, stor velkomstfest for Gunvor og Josef Iversen som er kommet. Gunvor har jo en periode før her ute, men Josef kommer for første gang.

Allerede lørdag så en mange indianere som kom langveis fra.   Noen hadde gått mange mil. Tidlig søndag morgen begynte de å samle seg utenfor misjonsstasjonen, enda vi hadde bekjentgjort at festen ikke skulle begynne før kl. 14. Men dette folket går ikke etter klokka. Rastløsheten og travelheten som i disse dager setter sitt sterke preg på den siviliserte verden; har ikke fått grep på dette folket ennå. De har så god tid, og de satt trofast og ventet, og stadig kom det flere nye til, både paraguayere og indianere.

Da så tiden var inne, og vi gikk til kirken med våre instrumenter (det er tegnet på at møtet skal begynne), ble den lille cranchito» fylt med en gang. Jeg tenker at det kan være plass til om lag 60 i det lille lokalet, men da er det også fullsatt. Denne dagen var det om lag 250 som hadde satt hverandre stevne i Paso Cadena, den største forsamling vi noen gang har hatt, og da måtte jo mesteparten oppholde seg utenfor kirken. Men likevel hersket det en vidunderlig enhet. Guds Ånd var mektig til stede, og mange var grepet til tårer da Livets ord ble forkynt i ord og toner.

Alle sammen er vi veldig glad fordi Gunvor og Josef Iversen er kommet, og det er vårt ønske og vår inderlige bønn at Gud må bruke dem til rik og stor velsignelse på disse store og overmodne høstmarkene..

Men midt i gleden over at vi kunne få ønske disse misjonærene velkommen hit, var det en vemodig stemning som grep oss alle, for det var samtidig avskjedsfest for Bergljot Nordmoen. Hun har vært ute på feltet i om lag fem år, og skal nå hjem til en meget velfortjent hvile.

Et års tid var hun alene norsk på feltet her, og arbeidspresset var umenneskelig. Hun ble også hardt prøvd med sykdom, men Gud hjalp igjennom på en underfull måte. Hun har utført et enestående arbeid her, og det blir et stort savn for oss alle når hun drar hjem. Det var gripende å høre høvdingen for den stammen vi arbeider mest blant, og likeså flere andre uttrykke sin takknemlighet for alt hva Bergljot har gjort for dem. Vi ønsker at hun må få en riktig god hviletid hjemme, og at vi snart må ha henne her på feltet igjen.

Vi fikk se Herrens arm utrakt til frelse på festen, idet en hel familie mor, far og fem barn overgav seg til Jesus og ble frelst. Dette er en familie som bor i en liten landsby en mil borte.

Til slutt i festen ble det servert chipa, en slags kaker de baker her ute, og forfriskninger til alle sammen. Aller sist var det parade av skolebarna. Det er alltid så gripende å se disse barna marsjere med flagg og faner når en tenker på at generasjonen før dem levde halvsiviliserte, og ingen kunne lese eller skrive.

Vi takker Gud for det verk som han har begynt her ute i villmarken, og vi vet at han som har begynt, også vil fullføre dette herlige verket. Hjelp oss å be om en gjennomgripende vekkelse for Paraguay!

 

Søsterhilsen Anna Strømsrud. 

 

 

 Copyright ® 2012 www.pymisjon.com