Historie
Gruppen
er kjent under navnene Chiripa,
Ava
Chiripa, Chiripa-guaraní eller
ava-katu-ete.
De
kaller seg selv for Ava
Guarani (guarani-menneske).
Dog har uttrykket Ava en
negativ betydning blant paraguayerne
(mestiserne). Ordet brukes i
betydning av nedsettende bemerkning,
elelr for å uttrykke
at en person er i dårlig
humør eller er uberegnelig.
I
følge antropologen León
Cadogan, var folket Ava
Guarani
allerede i 1959 svært
"akulturelt", dvs
at de var svært like den
domionerende del av befolkningen
("paraguayizados").
Det skyldes deres måte
å snakke på, deres
utseende, deres indumentaria,
arbeidsmåter og generelt
hvordan de forholdt seg til
omkring-liggende samfunn.
Ava
Guarani-folket
bor i fylkene Canindeyu og
Alto Paraná, og de ble
på 1800-tallet tvunget
til å arbeide på
yerba-plantasjene (man bruker
bladene til en slags te) til
Industrial Paraguaya S.A.
Den tragiske situasjonen til
arbeiderne på yerba-plantasjene
er godt kjent, spesielt gjennom
forfatterskapet til Rafael Barret
som levde på samme tid.
I slavearbeidet på yerba-plantasjene ble
det "ansatt" en leder
som hadde ansvaret for å
så, høste og videreforedle
produktene. Disse lederne
hadde så igjen underledere
(sub contratista), og under
disse var det ofte en tredje
leder, og kanskje ende flere
ledd, inntil man kom til sluttleddet,
de mest utnyttede, og det var
indianerne, Ava
Guarani.
De
områdene hvor dette folket
bor, ble utsatt for avskoging
fra 1970-tallet, og de ble tvunget
til å finne alternative
måter å overleve
på, enn de tradisjonelle.
Disse områdene har blitt
befolket av brasilianere, og
de har enajenándose mye
jord til fordel for store brasilianske
plantasjer hvor det dyrkes soja.
Konstruksjon
av vegen Coronel Oviedo – Río
Paraná (øst-vest),
grunnleggelsen av byen Ciudad
del Este, lbyggingen av broen
"De la amistad" mellom
Paraguay og Brasil, og
til slutt kraftanlegget Itaipu
har også medført
til at det naturlige bo-området
for disse indianerne har blitt
ødelagt.
Mange
småsamfunn har blitt flyttet
fra områder rundt Itaipu-dammen,
og har tvunget dem til å
bosette seg i små "kolonier",
ofte lite tilfredsstillende
for å overleve. Det har
vært lang kamp om eierskap
over jorden, og denne kampen
fortsetter, og forsterker tragedien
for dette folk, og påtvinger
dem kontakt med stor-samfunnet.
De
har gjennomlevd en sterk prosess
med tilnærming av mestiserne.
Det fins mange familier hvor
mannen er paraguayer og kvinnen
Ava
Guarani,
eller motsatt (mindre vanlig).
Det er også en blanding
med nabo-indianere av andre
grupper, som Mbya og
Pâi
Tavyterâ.
Denne
prosessenresulterer i viktige
endringer i kulturen, og det
blir introdusert endringer i
tradisjonell myteologi og magi
som har blitt overført
fra generasjon til generasjon
gjennom shaman.
På
den andre siden har kontakten
med storsamfunnet resultert
i en svært rask endring
av den materielle kulturen og
vaner blant dette folket.En
har dog sett de siste årene
at det har vært en større
oppmerksomhet blan guaraniene
vedrørende deres egen
kultur, det autentiske, arven
fra fedrene.
|
|
Kraftsentret
for å ta vare på
og overføre minnet om
fortiden, er "jeroky
ñembo’e",
en "hellig" dans hvor
hele gruppen deltar, og hvor
shaman synger de såkalte "oporaíva",
mens koret av kvinner banker
takten med sine "takuara"
- bambus-stokker.
Under "jeroky
ñembo’e" forsterkes
felleskapet med de gudommelige
vesner og folket, det er som
et øyeblikk hvor hele
guarani-kulturen samles i en
syntese. Gjennom sangen "oporaíva"
blir de kulturelle verdiene
overført sammen med de
mytiske fortellingene til gruppen.
Det er da fortiden minnes, samtidig
som det er ritualer, feiring
og fest.
"Jeroky
ñembo’e" har
"makt" til å
nøytralisere og fjerrne
onde innflydelser som kan
skade felleskapet, eller noen
av medlemmene. Man har et slags
"bønne-hus"
hvor de rituelle instrumentene
befinner seg, sammen med seder-stokken
(et trau på 4 -5 meter)
hvor den rituelle drikken, chicha,
som
er laget av jæret mais. Det
er en lett drikk med en viss
alkoholisk effekt.
Boplassen Opp
Dr
Susnik telte i 1961 2.000
personer; Chase Sardi estimerte
i 1972 at ava guarani-befolkningen
var på 2.825 individer.
I 1981 hddre INDI en folketelling,
og fant 4.500 personer i tellingen og
5.175 som et totalt estimat; i
1990 gjorde Chase Sardi en ny
telling, og fant 8.315 personas, fordelt
på 35 kolonier. I en folketelling
i 1992 ble det registrert 6.918
innbyggere av indianergruppen,
og de var fordelt på 34
kolonier. FEPI estimerte i 1995
at det var ca 8.602 personer.
I 2.000 antar man at det er
grunnlagt for at de fins omkring
9.450 ava-guarani-indianere,
fordelt på 40 kolonier.
152 |
Pindety |
166 |
Arroyo
mokoî |
179 |
Y'
apy / Sta. Isabel |
153 |
Guarani |
167 |
San
Juan / Potrerito |
180 |
Ko'
e poty / Robledo |
154 |
Comunidad |
168 |
Brites
kue |
181 |
Jukyry |
155 |
Sta.Carolina
/ Avariju |
169 |
Ko'
e poty |
182 |
Ko'
eju |
156 |
Itanarami |
170 |
Kuruperami |
183 |
Javytymiri |
157 |
Ita
poty |
171 |
Siete
monte |
184 |
Pilikokue
/ Arroyo grande |
158 |
Mboi
jagua |
172 |
Mba'
e katu |
185 |
Arroyo
guazu |
159 |
Paso
jovai / Horquetami |
173 |
Jeroky
|
186 |
Itavo |
160 |
Felicidad |
174 |
1ro.
de marzo |
187 |
Mariscal
López |
161 |
Ynambu
Ygua |
175 |
Agua'
e yvy katu |
188 |
Paso
cadena |
162 |
Arrotugue |
176 |
Fortuna
|
189 |
Paso
cadena |
163 |
Bajada
guazu |
177 |
Jukeri |
190 |
Akaraymi |
164 |
Guavira |
178 |
Pindoju |
191 |
Kirito |
165 |
Fortuna
I |
|
|
|
|
|