STARTSIDEN   VÅRE SIDER    MISJON    BOKPROSJEKTET   PARAGUAY   INDIANERNE   FILM   BILDER   SØK   LINKER   OVERSIKT   KONTAKT

    

Ava guarani - 2  

 

  • Historie
  • Bo-område 

Oversatt av Rudolf Lief Larsen.

 

 Historie

Gruppen er kjent under navnene Chiripa, Ava ChiripaChiripa-guaraní eller ava-katu-ete.

De kaller seg selv for  Ava Guarani (guarani-menneske). Dog har uttrykket Ava en negativ betydning blant paraguayerne (mestiserne). Ordet brukes i betydning av nedsettende bemerkning, elelr for å uttrykke at en person er i dårlig humør eller er uberegnelig.

I følge antropologen León Cadogan, var folket Ava Guarani allerede i 1959 svært "akulturelt", dvs at de var svært like den domionerende del av befolkningen ("paraguayizados"). Det skyldes deres måte å snakke på, deres utseende, deres indumentaria, arbeidsmåter og generelt hvordan de forholdt seg til omkring-liggende samfunn.

Indianerpresten Atanacio fra Paso CadenaAva Guarani-folket bor i fylkene Canindeyu og Alto Paraná, og de ble på 1800-tallet tvunget til å arbeide på yerba-plantasjene (man bruker bladene til en slags te) til Industrial Paraguaya S.A.  Den tragiske situasjonen til arbeiderne på yerba-plantasjene er godt kjent, spesielt gjennom forfatterskapet til Rafael Barret som levde på samme tid. I slavearbeidet på yerba-plantasjene ble det "ansatt" en leder som hadde ansvaret for å så, høste og videreforedle produktene. Disse lederne hadde så igjen underledere (sub contratista), og under disse var det ofte en tredje leder, og kanskje ende flere ledd, inntil man kom til sluttleddet, de mest utnyttede, og det var indianerne, Ava Guarani.

De områdene hvor dette folket bor, ble utsatt for avskoging fra 1970-tallet, og de ble tvunget til å finne alternative måter å overleve på, enn de tradisjonelle. Disse områdene har blitt befolket av brasilianere, og de har enajenándose mye jord til fordel for store brasilianske plantasjer hvor det dyrkes soja.

Konstruksjon av vegen Coronel Oviedo – Río Paraná (øst-vest), grunnleggelsen av byen Ciudad del Este, lbyggingen av broen "De la amistad" mellom  Paraguay og Brasil, og til slutt kraftanlegget Itaipu har også medført til at det naturlige bo-området for disse indianerne har blitt ødelagt.

Mange småsamfunn har blitt flyttet fra områder rundt Itaipu-dammen, og har tvunget dem til å bosette seg i små "kolonier", ofte lite tilfredsstillende for å overleve. Det har vært lang kamp om eierskap over jorden, og denne kampen fortsetter, og forsterker tragedien for dette folk, og påtvinger dem kontakt med stor-samfunnet.

De har gjennomlevd en sterk prosess med tilnærming av mestiserne. Det fins mange familier hvor mannen er paraguayer og kvinnen  Ava Guarani, eller motsatt (mindre vanlig). Det er også en blanding med nabo-indianere av andre grupper, som Mbya og Pâi Tavyterâ.

Denne prosessenresulterer i viktige endringer i kulturen, og det blir introdusert endringer i tradisjonell myteologi og magi som har blitt overført fra generasjon til generasjon gjennom shaman.

På den andre siden har kontakten med storsamfunnet resultert i en svært rask endring av den materielle kulturen og vaner blant dette folket.En har dog sett de siste årene at det har vært en større oppmerksomhet blan guaraniene vedrørende deres egen kultur, det autentiske, arven fra fedrene.  

 

 

Kraftsentret for å ta vare på og overføre minnet om fortiden, er "jeroky ñembo’e", en "hellig" dans hvor hele gruppen deltar, og hvor shaman synger de såkalte "oporaíva", mens koret av kvinner banker takten med sine "takuara" - bambus-stokker.

Under "jeroky ñembo’e" forsterkes felleskapet med de gudommelige vesner og folket, det er som et øyeblikk hvor hele guarani-kulturen samles i en syntese. Gjennom sangen "oporaíva" blir de kulturelle verdiene overført sammen med de mytiske fortellingene til gruppen. Det er da fortiden minnes, samtidig som det er ritualer, feiring og fest.

"Jeroky ñembo’e" har "makt" til å nøytralisere og fjerrne onde innflydelser som kan skade felleskapet, eller noen av medlemmene. Man har et slags "bønne-hus" hvor de rituelle instrumentene befinner seg, sammen med seder-stokken (et trau på 4 -5 meter) hvor den rituelle drikken, chicha, som er laget av jæret mais. Det er en lett drikk med en viss alkoholisk effekt.

 Boplassen                     Opp

Dr Susnik telte i 1961 2.000 personer; Chase Sardi estimerte i 1972 at ava guarani-befolkningen var på 2.825 individer. I 1981 hddre INDI en folketelling, og fant 4.500 personer i tellingen og 5.175 som et totalt estimat; i 1990 gjorde Chase Sardi en ny telling, og fant 8.315 personas, fordelt på 35 kolonier. I en folketelling i 1992 ble det registrert 6.918 innbyggere av indianergruppen, og de var fordelt på 34 kolonier. FEPI estimerte i 1995 at det var ca 8.602 personer. I 2.000 antar man at det er grunnlagt for at de fins omkring 9.450 ava-guarani-indianere, fordelt på 40 kolonier.

 

152

Pindety

166

Arroyo mokoî

179

Y' apy / Sta. Isabel

153

Guarani

167

San Juan / Potrerito

180

Ko' e poty / Robledo

154

Comunidad

168

Brites kue

181

Jukyry

155

Sta.Carolina / Avariju

169

Ko' e poty

182

Ko' eju

156

Itanarami

170

Kuruperami

183

Javytymiri

157

Ita poty

171

Siete monte

184

Pilikokue / Arroyo grande

158

Mboi jagua

172

Mba' e katu

185

Arroyo guazu

159

Paso jovai / Horquetami

173

Jeroky

186

Itavo

160

Felicidad

174

1ro. de marzo

187

Mariscal López

161

Ynambu Ygua

175

Agua' e yvy katu

188

Paso cadena

162

Arrotugue

176

Fortuna

189

Paso cadena

163

Bajada guazu

177

Jukeri

190

Akaraymi

164

Guavira

178

Pindoju

191

Kirito

165

Fortuna I

 

 

 

 

 

 

 Copyright ® 2012 www.pymisjon.com