STARTSIDEN   VÅRE SIDER    MISJON    BOKPROSJEKTET   PARAGUAY   INDIANERNE   FILM   BILDER   SØK   LINKER   OVERSIKT   KONTAKT

            

Korsets Seier 6. februar 1974

 

INDIANERE I NØD

                                                                   

Inger-Johanne Strøm Bjømevoll

 

En flokk fattige indianere kommer opp bakken til misjonsstasjonen. Det er kvinner og barn som kommer for å be om hjelp for sine mange timelige og åndelige behov og problemer. Nøden og behovene er grenseløse blant indianerne i Paso Cadena. En av de mange de kommer med i dag, er en l års gammel gutt som gråter på mors arm. Den magre, lille brystkassen blir presset sammen, og kroppen rister under hosteriene. Morens fortvilte forsøk på å trøste er nytteløse. Seksten år gammel og syk er også hun i behov av hjelp. De kommer til porten og spør: ,,Esta La Doctora?" (Er doktoren hjemme?) På sykestua ser søster Kjellaug snart at her står vi maktesløse, da nakken til den lille er stiv.

Til all lykke er veien tørr og bilen i kjørbar stand, så vi gjør oss i stand til å dra til Itacyry, der en gammel feltskjærer praktiserer som lege. Midtveis må vi passere Curusu (korset) som har forårsaket store problemer på bilen, så vel som for misjonærene etter regn. For en gangs skyld passerer vi uten problemer og er snart framme på legekontoret i Itacyry. Den gamle legen tar et overblikk over den lille, og ser den stive nakken. Han rister på hodet og kan ikke hjelpe. Etter å ha undersøkt moren, finner han alle tydelige tegn på tuberkulose og stiller den triste diagnosen. På grunn av morens sykdom, er nok den lille, som så mange andre indianerbarn, født med tuberkulose. I den lilles tilfelle har sykdommen gått til hjernen og forårsaket tuberkuløs hjernehinnebetennelse.   Alt menneskelig håp er ute. Så er det å ta moren og barnet med tilbake til misjonsstasjonen, og gjøre det lille vi kan. For første gang ligger moren og den lille i en seng med skikkelig madrass og rene, hvite laken kommet fra Norge. For den lilles vedkommende ble det første og siste gang, for samme natten ebbet livet ut.

 

 

Neste morgen går moren og den nærmeste familie tilbake til den fattige hytta med den lille, lette kisten. Denne familien bor så avsides, så det er sjelden eller aldri de har besøk av misjonæren. De er ikke påvirket av evangeliets kraft.

Dette var det første alvorlige tilfelle etter at vi flyttet til Paso Cadena, og det gjorde et uutslettelig inntrykk på oss. Mange er blitt reddet og blir reddet ved sykearbeidet i Paso Cadena, og vårt inderligste ønske er at de som fortsetter dette arbeidet, må få de beste arbeidsmuligheter, slik at evangeliet kan nå enda lenger ut og hjelp kan gis til enda flere.

Våre erfaringer fra tiden i Paso Cadena er at betingelsene for et effektivt arbeid i framtiden er avhengig av et økonomisk løft. Der er store behov for penger til drift, vedlikehold og ikke å forglemme nyanskaffelser. En av de ting vi har bedt og arbeidet for hele perioden er radiokontakt mellom misjonsstasjonene.

Vi vil gjerne sende en utfordring til alle dere som brenner for indianernes frelse, gi litt ekstra . . .nå! !

Vi vil også takke alle dere kjære misjonsvenner som stod med den tiden vi var i Paso Cadena, for at dere ikke sviktet oss og det folk vi arbeidet blant.

Send din ekstra gave til: Kåre Bærby, Vangen 2, 1890 Rakkestad, og merk kupongen:

Ekstrahjelp Paso Cadena. Inger-Johanne Strøm Bjømevoll 

 

 Copyright ® 2012 www.pymisjon.com