Når jeg sitter her og tenker, går tankene til Gunvor og Ingvald Skretting, som sammen med sine to deilige barn reiste tilbake til Paso Cadena i dag tidlig. Ukene her nede har gått så fort. Først var det leir, så konferanse og siden en ukes ,,springing" i Asuncion. Det er alltid noe som må ordnes på den vesle, velbrukte landroweren. Så er det handling av forskjellige slag, så en har til neste gang det blir Asencion-tur. Det regnet da de drog, men de var likevel optimistiske. ”Kan hende det ikke har regnet så langt bortover," sa Ingvald, og så svingte bilen ut på gaten, og de startet på den vel 300 km lange turen. Bilen var godt lastet, for det er utrolig hva en trenger når en har milevis til nærmeste handelsmann.

Tankene mine går videre til de tre kjekke guttene i Paso Cadena: Santiago, Abraham og veslo Luciano. De venter nok med lengsel og smerte på at pleieforeldrene skal komme tilbake. Det er et hardt åndelig klima blant indianere og paraguayere der oppe i skogen, og ikke alltid er det like enkelt å være en kristen. Den gamle indianertroen har sine dype røtter blant innbyggerne i kolonien.

Mangt er det som vil dra den unge bort fra veien med Jesus. Da er det godt å få legge alt i den himmelske Fars hender.

Tankene går også til de mange andre, kjente og kjære ansiktene der oppe i skogen. En glemmer ikke så fort tiden blant skogens folk i Paso Cadena. Noen har kommet og bøyd seg dette siste året, og vi gleder oss sammen med Gunvor og Ingvald som nå står alene i striden der oppe.

Det er knallhardt å stå alene langt der inne i skogen. Mange er de tingene som vil tære på en misjonær gjennom dagens løp. Det er nok av vanskeligheter og problemer som må løses uten at en kan konferere med sine kolleger, da det ikke er noen radioforbindelse mellom sta­sjonene. Etterpå kan tvilen så lett melde seg: ”Gjorde jeg rett?”

Som kongenes Konges ambas­sadører får vi gå etter ordre fra ham og gjøre det lille vi kan. Her kommer min hjertebønn til deg i dag: Vil du gjøre det lille du kan for vår Herre og Mester? Kanskje du som har bønnens ånd, kunne være en åndelig fosterfar og forstermor for Santiago, Abra­ham, Luciano og alle de andre indianerne der oppe i skogen i Paso Cadena? Fra Bibelen kjenner vi så mange eksempler på hva bønn har utrettet. Tenk bare på den gang Peter var kastet i fengsel. Det står så fint i Ap. gj. 12 at menigheten  kom  sammen til inderlig forbønn for ham. Da sendte Gud en engel som førte ham ut av fengslet til friheten. Pris skje Gud at han er den samme i dag!  La oss omslutte de tre forannenvte guttene – og de andre indianerne i Paso Cadena - i inderlige forbønner. La oss heller ikke glemme våre to kjære misjonærer som tar hånd om det store arbeidet der oppe. En dag på evighetens morgen vil du få se resultater av din innsats på bønnefronten, så vær tro i det stille!