STARTSIDEN   VÅRE SIDER    MISJON    BOKPROSJEKTET   PARAGUAY   INDIANERNE   FILM   BILDER   SØK   LINKER   OVERSIKT   KONTAKT

                                                                                    

Korsets Seier januar 1969

 

Misjonsstasjon utsatt for hærverk

 

Innbrudd og brannforsøk i Paso Cadena

 

Ingrid og Knut Stuksrud 

 

Så er vi da på plass igjen etter en deilig tid i sivilisasjonen. Særlig gildt var det å treffe de andre misjonærene. Vi fikk også være med å ta imot to nye misjonærer. Lisbeth Jensen og Solveig Øyraa. Den siste kom rett fra Norge og brakte en frisk, norsk pust med seg. Selv om det ikke ble ferie og arbeishvile mens vi var i Ypacarai. vendte vi likevel oppmuntret og ved godt mot tilbake til urskogen. Og bra var det, for her møtte oss ubehagelige nyheter.

Allerede før vi kom fram til Paso Cadena inntraff ubehagelighetene. Veien mellom Itakyry og Paso er ubeskrivelig fæl nå. En nordmann ville ha karakterisert den som uframkommelig. Men fram måtte vi, selv om det bød på mye strev. Vi satte oss nemlig fast og strevde i to timer i sol-steken for å komme løs. Da vi omsider kom hjem, møtte vi en gråtende evangelist. Han var satt til å passe på stasjonen under vårt fravær, og så mye trist hadde hendt at han var helt oppgitt.

Her var gjort innbrudd i alle husene, men heldigvis er svært lite stjålet. Under sofaen i stua vår og tre steder i hospitalet var det gjort brannforsok, men Guds engler er utstyrt med brann-slokningsapparater også! Det var brent hull i noen klesplagg, men ellers var ingenting ødelagt. Takk og lov! I garasjen har de hatt det veldig morsomt. De har slått spiker i dekkene på traktoren og mopeden, tatt ut ventilen på en sykkel og smurt nedi leirjord, hatt vann i parafinen og muligens i bensinen. Knut vet ikke om han skal våge å bruke den.

Det verste er likevel at motoren til lysaggregatet er ødelagt. Vi fikk nettopp reparert dynamoen i Asuncion, og vi gledet oss slik til å få lys. men så har de stakkars menneskene greidd å frarøve oss den gleden også.

 

 

 Ja, det kan være prøvsomt av og til dette misjonærlivet, men vi synes mer synd på de stakkarene som vil ødelegge for Guds sak på en så simpel måte. Vi vet ikke hvem ugjerningsmannen evt. -mennene er, men motivet synes å være sjalusi overfor evangelisten. Alle kommer og er veldig hyggelige og blide mot oss, men de har ikke ett godt ord å si om Franco. Å, det er så trist at en kunne gråte! Det hjelper bare ikke. Kun en dyptgripende frelsa kan forvandle disse inngrodde hedningene. Og Gud kan! Hjelp oss i bønnekampen, kjære venneri

 

Beste hilsen

Knut, Ingrid og barna

 

Da jeg leste Ingrid og Knut Stuksruds rapport fra Paso Cadena i Paraguay denne gang. må jeg si at jeg ble grepet. Det er sannelig ikke lett å være misjonær. Man møter mye skuffelser, og det kan virkelig røyne på motet og kreftene mange ganger. Det er da svært at etter å ha vært borte en liten stund på en velfortjent ferie og så komme hjem å finne så mye av stasjonen og utstyret ødelagt. Ikke bare måtte det være trist for misjonærene, men jeg tenker også på den stakkars evangelisten som skulle stå med ansvaret mens de var borte.

Det må være riktig at vi oppmuntrer vennene med først og fremst å be ekstra for dem. men jeg synes også vi må være med å hjelpe dem økonomisk. Jeg er sikker på at dere som leser deres rapport vil skjønne at her må det være behov for hjelp, og jeg tror sikkert dere vil være med å gi deres gave. Deres misjonskasserer er Kåre Granlund, Evangelisalen. Lillehammer. Du kan sende din gave til ham eller til kasserer for felleskassen for Sør-Amerika-misjonen, Olaf Gunby, Ullevolds-veien, Oslo l. Postgiro 203102. Gud skal signe deg igjen for din  gave.

Med vennlig hilsen,

Hans Svartdal.

 

 Copyright ® 2012 www.pymisjon.com