Familieliv,
økonomi, utdanning, ernæring
Ava
Guarani-indianerne
dyrker på små åkrer.
De fjerner skogen, og dyrker
på tradisjonelt vis, uten
å snu jorden. Frø
legges i små fordypninger
i bakken.
De
dyrkervanligvis mandioka (rotfrukt
som brukes som poteten), mange
typer mais,, søtpotet,
bønner, pianøtter,belgfrukter,
banan, mamon,melon, yerba
mate (til te-infusjon) og sukker-rør.
I den senere tid har et interesant
prosjekt kalt "Ñemity
Tesayra",
utviklet et drivhus for planter
og frukt-trær fra området,
som så igjen har blitt
delt i området. En har
også introdusert appelsin,
sitron og mandarin.
De
siste årene har en ågså
prøvd å introdusere
planter med komersiell verdi:
ris, bommull og soja, men med
dårlig resultat. Dette
skyldes at indianerne ikke er
vant med kreditt, og ofte resulterer
dette i avhengighet til lånegiveren.
Innsamling
av honning har en viktig rolle
for ernæringen. I det
site har man også introdusert
bierøkt.
Kjøtt
av vilt har en viktig rolle
i dietten, mens fisk bare hadde
en sekundær rolle. Nå
er det oppdrett av høner,
guinea-høner, gjess,
gris og av og til kyr.
De
siste 20 årene har lønnet
arbeid fått en viktig
rolle i guarani-økonomien.
Indianerne drar fra sine kolonier,
og tilbyr sin arbeidskraft på
jordbrukene (plantasjene) i
området, hvor de benyttes
for å renske årkene.
Det
fins en arbeidsfordeling mellom
kjønnene: jakt, fiske,
innsamling av honning er oppgaver
som bare mannen gjør,
mens innsamling av frukt og
grønnsaker er kvinnenes
ansvar, mens det på åkrene
ikke er noen forskjell.
Det
er fremdeles vanlig å
ha felles jord, slik som det
var hos de gamle guara-folket;
et
område vel definert hvor
det eksisterte en høvding,
tekoha
ruvicha,
vanligvis en religiøs
leder (ñanderu)
som ble støttet av en
forsamling som besto av alle
medlemmene, en s.k. "aty
guasu".
Dette
var grupper som politisk sett
var styrt av avgjørelser
tatt i denne "aty
guasu". Det
var et samfunn som stor grad
av likhet.
Mytene
er basert på lover, ettersom
disse mytene overfører
et sett av normer som er basert
på relasjonene mellompersonene
i samfunnet. Ava
Guarani- folket
er overbevist om at foor å
være en guarsni, må
en ta vare på alt som
har med deres kultur å
gjøre, deres virkelige
kultur (teko
ete).
Dette betyr absolutt oppfølging
av avtaler, samt at en etterlever
levemåter mellom familiemedlemmer,
ekteskapet, gjensidighet, rituelle
danser, åkerarbeidet,
jakt, sangen "gua’u"
og sangen "kotyu".
Her
er noen erklæringer, innsamlet
av Chase Sardi, som viser hvordan
de forholder seg til den mest
ansette "oporaíva"
(prest)
for å videreføre
lære og leveform.
"
Vi lærer hverandre
på samlingene"
"Vi
snakker sammen om hvordan
vi må leve"
"Foreldrene
lærer barna hjemme
hvordan de må oppføre
seg."
"Oporaíva
(presten) vet alt om hvordan
en må leve, det som
de hvite lærer fra
papir, det vet vi gjennom
vår Skaper"
|
|
"Vår
kultur en en virkelig arv,
som blir oveført
fra sjelene til våre
forfedre, som vi gir ære"
"Før
snakket vi vårt virkelig
språk,;anå studerer
vi og snakker spansk eller
det guarani som paraguayerne
snakker,; men noen husker
anda vårt språk
(ayvu). Det er en av de
måtene som vi holder
på vår tradisjon."
Ava
Guarani-folket har
lover som angir hva som er forbudt,
og straff. Vanligvis blir dette
avgjort i "aty
guasu",
eller som i noen tilfeller,
av "oporaíva"
(presten)
selv. Det er slik at ugjerninger
som drap, skade på noen,
tyveri,hor, incest, mangle på
orden mellom familiemedlemmer,
skade på eiendom, bråk,
opprør mopt autoriteter,
trolldom eller svart magi etc
bli straffet.
Deres
tradisjonelle medisin har
to grunnleggende aspekt: først
- og vanligst, er det som er
grunnet på kunnskap om
terapeutisk virkning på
diverse planter som røtter,
blader, bark, frukter som blir
brukt ved hjelp av en kunnskap
som er arvet, og godt eksperimentert.
De
andre aspektet i deres medisin
er knyttet til "chaman";
en tradisjonell måte å
praktisere behandlinger på,
som brukes av indianerne i dette
området. En vet at ordet
"chaman"
ble brukt i det gamle Siberia,
og "institusjonenmed bruk
av chaman" fins i hele
verden.
Når
det gjelder "chaman
(oporaíva)
, så gjennomfører
de sine behandlinger under den
religiøse dansen, "jeroky
ñembo’e".
Deres behandlingsmetoder baserer
seg på å "ta
ut" sykdommen ved hjelp
av teknikker som hudkontakt,
blåsing og suging. Det
er nødvendig å
ha fysisk kontakt med den syke,
i blalnt ved å gi masasje
med spytet som fuktighet; ved
hjelp av ord, sang blir den
onde kraftsom forårsaket
sykdommen, tatt ut av kroppen.
Det brukes også tobakks-røk
som røkes på en
rituell pipe, og dette skal ha
smertelindrende effekt.
Man
har observertspesielle ting
som viserat chamannens behandling
kan ha effekt, spesielt når
det dreier seg om tradisjonelle
sykdommer; ikke slike sykdommer
og pest som de hvoite har hatt
med seg.. Da sier chaman at
han ikke kan helbrede slikt.
Derfor har indianerne for lenge
siden introdusert vestlig medisin
og medikamenter.
For
indianerne er det vanskelig
å evaluere og utnytte
best mulig tradisjonell medisin.
samtidig som de utnytter moderne
medisin.
Tradisjonelt
håndarbeid/ materialbruk Opp
Tradisjonelt
håndarbeid som viste forskjellig
dyre og menneskeskikkelser,
har forsvunnet helt, til tross
for alle forsøk på
å gjenommleve disse ferdigheter.
Keramikk, veving, sammen med
fabrikasjon av pynt ed fjær
og halsbånd er kvinnenes
arbeid, mens kurv-making er
mennenes arbeid.
Kurven "yru-agué"
til Ava
Guarani-folket
har en provisorisk karakter,
og varer ikke lenge.En bruker
fargede blader fra palmen (palma
pindó), noe somlo que
determina la técnica
de un trenzado diagonal, entrepasándose
las hojuelas de dos lados; el
raquis de la hoja misma sirve
de borde, reforzado con tiras
de guembepí; las hojas
del fondo se recogen en una
trenza. Los cestos son diferentes
por su tamaño, tienen
la forma algo triangular y no
se llevan diseños ornamentales.
|
