 En annen nordmann som Kaleb Hansen
møtte i Argentina i begynnelsen av
sitt Sør-Amerika-opphold, var misjonær
Berger Johnsen. Han var en av de virkelige
pionerene og hadde arbeidet blant mataco-indianerne og andre indianer-stammer
siden 1910. Det hadde vært magert
med resultater de 25 årene han hadde
oppholdt seg blant indianerne, men i 1936
brøt det ut en vekkelse blant dem
og året regnes som selve gjennombruddsåret
i norsk pinsemisjon i Argentina.
Han forteller selv hva som skjedde:
"Søndag
kveld, i det jeg talte, falt Guds Ånd
plutselig på noen nykomne Mataco-kvinner.
De begynte å klappe i hendene, ropte
av fryd og priste Gud, og ilden tente.
På mindre enn 2 minutter
var hele denne forsamling under et veldig Åndens vær.
Sådant kan ikke beskrives, men de
hørte oss 18 km. borte. Tenk deg
1500 hender mot himmelen, med rop, lovprisning,
gledesutbrudd og bønn. Å, hvilket
brus!"
Kaleb Hansen ble på en spesiell
måte knyttet til familien Berger Johnsen
og holdt kontakt med dem helt til Berger
Johnsen døde i 1945.
Etter hjemkomsten
til Norge sendte han penger ut til underhold
av den aldrende misjonæren som nå
hadde slått seg ned i Embarcacion,
oppe i det nordvestlige hjørnet av
Argentina. Johnsen takker i et brev datert
29.april 1940 for beløpet, men beklager
seg over at "nu vil ingen ha norske penge uten i Norge."
Etter den tyske okkupasjonen av landet 9.
april samme måned stod den norske
valutaen neppe i noen høy kurs i
utlandet. Johnsen nevner ellers at sønnen
Benjamin går på skole, eller
rettere sagt er blitt internert i Colegio
Intemacional i Paraguays hovedstad etter
utbruddet av Annen Verdenskrig , og at Kaleb
burde være glad for at han kom tilbake
til hjemlandet i tide.
Ellers holder Johnsen en ganske
åpenhjertig tone i brevet og har tydeligvis
hatt en del problemer med den yngste sønnen
sin:
"Benito tok nesten livet
av meg før han ble ferdig med all
sin galskap. Ja, du, greie opp med en vilding
er nu ikke letteste sak i verden. Han synes
ha tatt bedre kurs nu, men mitt mot forsvant
nesten og troen på ham sviktet. Nå
tror andre på han, og jeg kun så
langt jeg ser"
Johnsen
skriver ellers at de indianerne som har
tatt imot evangeliet, er blitt løftet
opp på et høyere sosialt nivå.
Toba og Pelaga-indianeme kommer helt fra
Pilcomayo-området (der Kaleb Hansen
først startet opp sin virksomhet
o. a.) sammen med mange Mataco-indianere
for å være med på møtene
i Embarcacion.
"Det er jo frukten av arbeidet
der ute som jeg var med om. Møtesalen
begynner å bli for liten, og setter
vi inn for mange stoler, blir luften aldeles
forferdelig."
Han refererer til en samling de
hadde forleden dag der mer enn 800 var til
stede. Helst ville han ha reist hjem til
Norge som han ikke har sett på 15
år, "men komme seg bort herfra
- det er noe annet, det du. Det finnes ikke i meg at overgive
hjorden", skriver den gamle hedersmannen
til slutt i brevet sitt.
Se også:
Berger Johnsen -
den første pinsemisjonær fra
Norge i Argentina.
|
